Evensen treffer spikeren – og noen burde kanskje ta et steg tilbake og spørre seg selv hva de egentlig driver med.
For dette fremstår mindre som et faglig initiativ, og mer som en slags hjemmelaget domstol hvor Excel-arket er både bevisførsel, dom og fullbyrdelse i én og samme fil. Det er nesten fascinerende – hadde det ikke vært så potensielt skadelig.
Man sitter altså og plukker enkelthendelser over tiår, river dem løs fra kontekst, og setter dem sammen til noe som skal ligne innsikt. En øvelse i å gjøre kompleks genetikk om til tabloide antydninger. Spørsmålet er bare: Har hun i det hele tatt reflektert over de faglige konsekvensene – eller er dette mer en øvelse i å fremstå viktig enn å være presis?
For mottakeren sitter ikke med forbeholdene. De sitter igjen med inntrykk.
Og der ligger problemet.
Når konkrete kennelnavn og hunder kobles til sykdom i et åpent, nedlastbart dokument uten etterprøvbarhet, uten tilsvarsrett og uten reell mulighet for retting, så er vi ikke lenger i “ytring”. Da er vi over i publisering med konsekvenser.
Og nettopp derfor blir det også prinsipielt interessant:
Hvorfor i all verden er dette mulig i utgangspunktet?
Helseopplysninger – også på dyr – burde i praksis forvaltes med samme grunnleggende prinsipp som for mennesker: tilgang for eier, relevante fagmiljøer og ansvarlige organisasjoner. Punktum.
At rådata i praksis kan hentes ut, sammenstilles og republiseres av hvem som helst, er ikke “åpenhet”. Det er en invitasjon til misbruk.
Generelle statistikker? Ja, selvsagt. Det er både nyttig og nødvendig.
Men individnivå koblet til identifiserbare miljøer? Det er noe helt annet – og det er på høy tid at man faktisk tar den diskusjonen. Kanskje er tiden moden for å stille et helt konkret spørsmål: Bør NKK i det hele tatt ha en så åpen database, eller er det på tide å stramme inn tilgangen betydelig?
For det vi ser her, er ikke kun et enkeltstående feilskjær. Det er et symptom på et system som ikke har tatt høyde for hvordan data faktisk kan misbrukes.
Rent rettslig er dette dessuten langt mer risikabelt enn det kanskje fremstår som for den som sitter bak tastaturet:
Personopplysninger: Når informasjonen gjør det mulig å identifisere oppdrettere og eiere, er man allerede inne i et regulert landskap.
Omdømmeskade: Helhetsinntrykket av en slik liste kan være langt mer belastende enn enkeltopplysninger isolert sett.
Erstatningsansvar: Hvis økonomisk tap kan sannsynliggjøres, begynner dette å ligne noe som faktisk kan få konsekvenser i retten.
Det mest ironiske er kanskje dette:
Man forsøker å fremstå som en opplyser – men ender i praksis opp som et eksempel på hvorfor vi faktisk har regler for nettopp dette.
Ambisjonen er åpenbart stor.
Forståelsen… virker å være det motsatte.
Ekstern kilde · e-puls.no · forhåndsvisning fra kildesidenEVENSEN MENER: Uverifisert hundeliste kan være ulovlig: Når “helseinformasjon” blir et våpenEn privat, ukontrollert liste over sykdommer hos schæferhunder spres som «forbrukerinformasjon» – samtidig som personen bak markedsfører egne blandingshunder, kan rammes av det norske lovver…Åpne ekstern lenke ↗
