Dette er et tema som altfor sjelden belyses skikkelig, til tross for at mange oppdrettere før eller siden møter det.
Jeg skriver dette både på bakgrunn av egne erfaringer, men også fordi jeg nå er involvert i et arbeid med forsknings- og kompetanseheving på området. Bakgrunnen for innlegget er blant annet egen tispe som tidligere har hatt betydelige utfordringer i drektigheten, med tap av valper før fødsel. Store mengder mykoplasma er påvist og hunden er under behandling uten at man vet sikkert om en kan sette to streker under det eller om det er et mer sammensatt problem.
Dette er et typisk eksempel på hvor sammensatt problemstillingen kan være.
Det foreligger ikke én åpenbar årsak, men et bilde hvor flere mulige faktorer må vurderes parallelt – både infeksjoner, hormonelle forhold og øvrige belastninger.Nettopp derfor mener jeg dette bør ha interesse for flere.
For når drektigheten ikke går som forventet – og valper dør før fødsel – er det sjelden tilfeldig.
Et sammensatt årsaksbilde
Tap av valper før fødsel er et komplekst problem, hvor årsaken ofte er sammensatt.
Følgende faktorer går igjen:
bakterielle infeksjoner (bl.a. mykoplasma og streptokokker)
virusinfeksjoner, særlig herpes (CHV-1)
hormonelle forhold
for lavt progesteronnivå i drektigheten
stress og miljømessige påvirkninger
forhold i livmor og placenta
Det avgjørende poenget er at man sjelden står overfor én enkelt årsak. Det er ofte summen av belastninger som gir utslag.
Mykoplasma – fra bagatell til problem
Mykoplasma er en organisme som naturlig kan finnes i hundens slimhinner uten å gi sykdom.
Likevel ser man at den i enkelte tilfeller kan bidra til reproduksjonsproblemer – særlig når den opptrer sammen med andre belastninger.
Det er også verdt å merke seg utviklingen i andre dyreslag.
Hos sau er det nå dokumentert at mykoplasma kan være en betydelig årsak til:
aborter
dødfødte lam
søyer som ikke blir drektige
Det skal nå startes et toårig forskningsprosjekt hos sau for at man skal forsøke å finne mer ut av dette og lære noe av det. Man antar problemet er langt større enn man tidligere har trodd.
Dette peker på et potensial som kanskje ikke er fullt ut forstått også hos hund heller - men som er høyst aktuelt.
Herpesvirus – en kjent, men fortsatt undervurdert faktor
Canint herpesvirus (CHV-1) er en velkjent årsak til reproduksjonsproblemer:
tomme tisper
abort
dødfødte valper
svake valper med høy dødelighet etter fødsel
Viruset kan være latent og aktiveres i forbindelse med drektighet, noe som gjør det vanskelig å oppdage uten målrettet testing.
Herpesvaksine bør ettes før parring og ca en uke før fødsel (i veiledningen heter det seg at det kan settes fra første løpetidsdag til en uke etter parring. I tillegg en vaksine vel 1-2 uker før termin. I dag mener man det er tryggest å sette den første før parring. Jeg har erfartart bittert, som mange andre, og setter konsekvent herpesvaksiner. En billig forsikring som ikke koster mer enn 1000-1500 for to injeksjoner. Noen hunder meldes at faktisk må ta det hver gang for i det heletatt kunne bli drektig. Blodprøver tatt av egen aktuelle hund viser at hunden ikke har eller har vært utsatt for herpes - og en kan derfor anta at flokken jeg har i dag ikke er smittet av dette tidligere. Uansett er det viktig at jeg tar disse vaksinene. Blir en smittet - så blir alle det, og de har det resten av livet. Herpesviruset trigges gjerne ved stress, fødsel etc. En voksen hund har aldri plager av det (som mennesker) - men er nesten alltid fatalt for nyfødte valper om de smittes gjennom mors liv.
Progesteron – en kritisk forutsetning
Et tilstrekkelig progesteronnivå er avgjørende for å opprettholde drektigheten.
For lave nivåer kan føre til at:
tispen blir drektig
fostrene utvikler seg initialt
– men går tapt senere i drektigheten
Dette er et område hvor det er grunn til å etterlyse mer systematisk oppfølging. Ved påvist for lavt nivå kan tilskudd gis i form av sprøyte og kullet reddes.
Diagnostikk – behovet for strukturert tilnærming
Ved problemer i drektigheten bør man ha en strukturert og bred tilnærming til diagnostikk.
Et skjedeutstryk kombinert med blodprøve kan gi verdifull informasjon.
Prøver kan sendes til IDEXX med følgende analysepanel:
Brucella spp. (DNA)
CHV-1 (DNA)
Mycoplasma spp. (DNA)
Chlamydia spp. (DNA)
Bakteriologi (aerob)
I tillegg:
Blodprøve for herpes (CHV)
Dette gir et langt bedre grunnlag for vurdering enn rene antagelser. Komplett koster denne herligheten 3000 kroner (til Idexx) + det veterinæren skal ha for jobben (normalt 1500-4000 kroner alt etter hvor en går. Uansett ikke mindre enn 4500)
Et kunnskapsgap som bør tas på alvor
Til tross for at dette er et kjent problemområde, finnes det i dag ikke noe helhetlig og godt etablert system for systematisk kunnskapsinnhenting og kompetanseheving – verken for oppdrettere eller veterinærer. Man er helt avhengig av dagsaktuelle tilfeller og en klinikk som har interessen og ressursene for å finne ut og lære.
Det innebærer at:
erfaring i liten grad samles og systematiseres
kunnskap utvikles fragmentert
og lignende problemstillinger gjentar seg uten at man nødvendigvis kommer videre
Det arbeidet jeg er involvert i, har nettopp som mål å bidra til bedre forståelse og mer strukturert kunnskapsbygging på dette området.
Avslutningsvis
Dette innlegget er ikke ment som en fasit, men som et bidrag til økt bevissthet.
For mange oppdrettere vil dette være kjent problematikk.
For andre kan det være nyttig å bli oppmerksom på hvor sammensatt bildet faktisk er.
Jo tidligere man tenker bredt og jobber systematisk, desto større er sjansen for å lykkes – både i enkeltkull og over tid.
Ta gjerne kontakt med meg om du ikke våger å kommentere åpent her. Å dele kunnskaper oss oppdretter i mellom mener jeg er svært viktig. Også en grunn til at vi skulle hatt en egen komitee/gruppe for oppdrettere.