Tallgrunnlaget og hvordan statistikken er ført

Tallene i denne gjennomgangen er hentet fra NKK.no og bygger på avlesninger gjort i de respektive kalenderårene. Det betyr at 2024 og 2025 er komplette avlesningsår, mens 2026 kun omfatter første halvår, til og med 30. juni. Dette er viktig å presisere, fordi NKKs egne statistikker normalt føres på en annen måte, der resultatene tilbakeføres til året hundene er født. I denne artikkelen ser vi altså ikke på fødselsårskull, men på hvilke resultater som faktisk er avlest i 2024, 2025 og første halvår 2026.

Det gjør materialet godt egnet til å se utviklingen i avlesningsbildet her og nå, men det betyr samtidig at man skal være forsiktig med å slå fast endelige konklusjoner for 2026 før hele året er ferdig. Likevel er retningen så tydelig at den fortjener oppmerksomhet, særlig fordi forbedringen ikke bare vises samlet, men også når tallene deles mellom normalhår og langhår.

Samlet utvikling: Flere frie hofter og færre svake resultater

Samlet for rasen viser HD-tallene en tydelig positiv utvikling. I 2024 hadde 54,2 prosent av de avleste hundene HD A eller B. I 2025 økte dette til 64,3 prosent, og første halvår 2026 ligger andelen på 69,0 prosent. Det er en økning på nær 15 prosentpoeng fra 2024 til første halvår 2026, og det er et betydelig løft i løpet av relativt kort tid.

Samtidig er det ikke bare andelen A/B som øker. Andelen A-hofter har også steget markant, fra 19,0 prosent i 2024 til 24,9 prosent i 2025 og videre til 31,5 prosent første halvår 2026. Det er et viktig poeng, fordi det viser at forbedringen ikke bare handler om at flere hunder akkurat kommer innenfor fri hofte, men at en større andel faktisk havner i den beste graden.

På motsatt side av skalaen ser man samme utvikling i riktig retning. Andelen hunder med HD C, D eller E var 45,8 prosent i 2024, falt til 35,7 prosent i 2025 og ligger på 31,0 prosent første halvår 2026. Når flere hunder havner i A og B, samtidig som færre havner i C, D og E, er det et tydelig signal om at det samlede HD-bildet beveger seg positivt.

2014 fremstår som et år hvor plutselig rasen fikk et fall. Dette settes tydelig i sammenheng med når de da nye avleserene selvstendig begynte å vurdere bildene etter en tid med opplæring. Dette har naturligvis ikke gått hus forbi - og vi ser nå at vi nærmer oss nivået rasen lå på før disse ble engasjert.

Normalhår med tydelig og stabil fremgang

Normalhår har hatt den sterkeste og mest stabile utviklingen i materialet. I 2024 hadde 54,9 prosent av normalhårene HD A eller B. I 2025 steg dette til 67,7 prosent, og første halvår 2026 ligger normalhår på 70,8 prosent HD A eller B. Det betyr at mer enn sju av ti avleste normalhår så langt i 2026 har fått fri hofte.

Også andelen A-hofter viser en klar fremgang. I 2024 hadde 21,0 prosent av normalhårene HD A. I 2025 økte dette til 28,4 prosent, og første halvår 2026 er andelen oppe i 34,6 prosent. Det er en sterk utvikling, og den viser at normalhår ikke bare har fått flere godkjente hofter samlet, men også en langt større andel i den beste kategorien.

Samtidig har andelen normalhår med HD C, D eller E gått ned fra 45,1 prosent i 2024 til 32,3 prosent i 2025 og 29,2 prosent første halvår 2026. For normalhår er bildet derfor klart positivt. Det betyr ikke at HD ikke fortsatt skal prioriteres, men tallene viser at utviklingen går i riktig retning, og at normalhår nå står betydelig sterkere enn i 2024-materialet.

Langhår har fortsatt utfordringer, men et viktig løft i 2026

Langhår må vurderes for seg, fordi tallene viser at denne varianten har hatt større HD-utfordringer enn normalhår. I 2024 hadde 51,4 prosent av langhårene HD A eller B, og i 2025 var tallet 52,9 prosent. Det betyr at langhår i to komplette avlesningsår lå klart svakere enn normalhår, både når det gjelder andelen frie hofter og andelen alvorligere HD-resultater.

Dette ser man særlig i de svakeste gradene. I 2024 hadde 18,9 prosent av langhårene HD D eller E, og i 2025 var tallet fortsatt høyt med 17,6 prosent. Det er et nivå som viser at langhår har hatt en reell utfordring, og det bør ikke pakkes inn eller bagatelliseres. Skal statistikk ha verdi i avlsarbeidet, må den også brukes til å se hvor problemene faktisk ligger.

Nettopp derfor er utviklingen første halvår 2026 interessant. Så langt i år ligger langhår på 64,8 prosent HD A eller B, og andelen A-hofter har økt fra 10,8 prosent i 2024 og 13,2 prosent i 2025 til 24,1 prosent første halvår 2026. Det er et tydelig løft, særlig fordi det kommer i en gruppe som hadde svakere utgangspunkt.

Langhår ligger fortsatt bak normalhår på HD A/B, og 2026-tallene må vurderes med forbehold fordi de bare omfatter første halvår. Likevel er forbedringen såpass markant at den bør fremheves. Når langhår går fra rundt 52 prosent A/B i 2024 og 2025 til nær 65 prosent første halvår 2026, samtidig som andelen A-hofter øker tydelig, peker det mot en langt bedre utvikling enn tidligere.

De diskvalifiserende HD-gradene går ned

Et av de viktigste punktene i materialet er utviklingen i HD D og E. Dette er de mest alvorlige HD-gradene, og i praktisk avlsarbeid er det disse resultatene som får størst konsekvens. Samlet hadde 12,1 prosent av hundene HD D eller E i 2024. I 2025 var tallet 11,1 prosent, og første halvår 2026 er det redusert til 9,2 prosent.

For normalhår gikk andelen HD D og E fra 10,5 prosent i 2024 til 9,2 prosent i 2025, og første halvår 2026 ligger normalhår fortsatt på 9,2 prosent. Det viser en forbedring fra 2024 og deretter et mer stabilt nivå.

For langhår er endringen større. I 2024 hadde 18,9 prosent HD D eller E, og i 2025 var tallet 17,6 prosent. Første halvår 2026 er dette redusert til 9,3 prosent. Dermed ligger langhår hittil i år omtrent på samme nivå som normalhår når det gjelder de alvorligste HD-gradene. Det er et av de mest interessante funnene i materialet, nettopp fordi langhår i 2024 og 2025 hadde klart høyere andel alvorlige HD-resultater.

Dette betyr ikke at utfordringen er borte, men det viser at også den mest alvorlige delen av HD-statistikken beveger seg i riktig retning. For avlsarbeidet er det viktig, fordi en reduksjon i D og E sier mer enn bare at gjennomsnittet pyntes på. Det viser at færre hunder havner i den delen av skalaen som har størst praktisk betydning.

Beste albuene i europa ?

På AD viser tallene at norsk schæferhundavl står godt. Samlet hadde 90,7 prosent AD 0 i 2024, 87,7 prosent i 2025 og 91,9 prosent første halvår 2026. Det betyr at mer enn ni av ti avleste hunder hittil i 2026 er fri på albuer.

Normalhår ligger stabilt sterkt, med 91,2 prosent AD 0 i 2024, 89,4 prosent i 2025 og 92,9 prosent første halvår 2026. Langhår ligger noe svakere, men også der er bildet bedre hittil i 2026 enn året før. I 2024 hadde langhår 88,6 prosent AD 0, i 2025 falt tallet til 82,4 prosent, mens første halvår 2026 viser 89,1 prosent AD 0.

De alvorligste AD-gradene, AD 2 og 3, må likevel følges. Samlet lå andelen AD 2 og 3 på 6,5 prosent i 2024, økte til 8,4 prosent i 2025 og ligger på 7,0 prosent første halvår 2026. Normalhår ligger relativt stabilt, med 5,4 prosent i 2024, 6,9 prosent i 2025 og 6,3 prosent første halvår 2026. Langhår har hatt høyere tall, med 11,4 prosent i 2024 og 13,2 prosent i 2025, men er første halvår 2026 redusert til 8,7 prosent.

Sammenlignet med mye av det man ser i europeisk schæferhundavl, fremstår de norske AD-tallene som sterke. Direkte sammenligning mellom land må alltid gjøres med forsiktighet, fordi avlesningssystemer, registreringsgrad, seleksjon og rapportering kan variere. Likevel er det et godt utgangspunkt når rundt 90 prosent av de norske avleste hundene får AD 0, og når andelen AD 2 og 3 samlet ligger på et relativt lavt nivå.

Det samlede bildet er derfor at HD fortsatt er den største utfordringen i materialet, mens AD står betydelig sterkere. Det betyr ikke at AD kan ignoreres, men tallene viser at Norge på albuer har et nivå mange andre land vil ha grunn til å misunne.

Mer bevisst avl og bedre bruk av verktøy

Det er sjelden én enkelt årsak forklarer slike endringer. Avl er summen av mange valg over tid, og resultatene påvirkes av både genetikk, seleksjon, røntgenandel, avlesningspraksis, avlsdyrvalg og hvilke verktøy oppdretterne faktisk bruker. Likevel er det vanskelig å se bort fra at arbeidet NSCHK og andre raseklubber har gjort overfor NKK, sammen med den nasjonale og internasjonale kritikken mot norske avlesninger, har bidratt til et nødvendig press på systemet.

Dette har i bunn og grunn handlet om tillit. Helsedata må være presise, forutsigbare og troverdige dersom de skal brukes riktig i avl. Når oppdrettere og raseklubber over tid stiller spørsmål ved resultater, praksis og utslag, er ikke målet å svekke avlsarbeidet, men å styrke grunnlaget det bygger på.

Samtidig er det naturlig å se utviklingen i lys av mer bevisst bruk av indeks. Professor Frode Lingaas har tidligere vært inne på at det kunne være mer tilfeldig at man ennå ikke hadde sett større effekt av indekssystemet. Det er en interessant vurdering, fordi et slikt verktøy først får reell betydning når det brukes bredt nok, lenge nok og sammen med annen kunnskap.

NSCHK har fjernet kravet om 200+ i indeks som absolutt krav i kombinasjoner, men det betyr ikke at indeksen er uten verdi. Mange oppdrettere bruker fortsatt indeks aktivt som ett av flere viktige verktøy i avlsarbeidet. Det er sannsynligvis også der indeksen har sin beste funksjon, ikke som en fasit alene, men som et hjelpemiddel sammen med slektskap, familiehistorikk, tidligere avkom, egne erfaringer og helhetsvurdering av avlsdyrene.

En positiv utvikling som må forvaltes klokt

Tallene for 2024, 2025 og første halvår 2026 gir grunnlag for en positiv, men fortsatt pragmatisk vurdering. Normalhår har hatt et tydelig løft, langhår har fortsatt større utfordringer, men viser klar forbedring hittil i år, og samlet ser man en økende andel HD A og B, flere A-hofter og færre hunder i de mest alvorlige HD-gradene.

På AD står norsk schæferhundavl sterkt, med høy andel AD 0 og et relativt lavt nivå av AD 2 og 3. Det er særlig verdt å merke seg i en europeisk sammenheng, der Norge på albuer fremstår betydelig bedre enn mange andre land.

Det er likevel viktig å ikke lese første halvår 2026 som en endelig fasit. Resten av året må med før man kan konkludere fullt ut. Men når utviklingen peker samme vei på flere sentrale områder, og når også langhår viser et løft etter to svakere år, er det grunn til å si at norsk schæferhundavl ser ut til å bevege seg i riktig retning.

Det viktigste nå er å forvalte dette klokt. HD må fortsatt prioriteres, langhår må fortsatt følges særskilt, og indeks, statistikk og dokumentasjon må brukes som verktøy i et bredt og langsiktig avlsarbeid. Tallene viser likevel at målrettet arbeid nytter, og at norsk schæferhundavl har et bedre utgangspunkt nå enn materialet fra 2024 alene ga inntrykk av.

Artikkelen og analysene er laget av ChatGPT. Kontrollert av Red.