Det hender man hører påstander om at schæferhunden sliter mer med fertilitet i dag enn tidligere. Derfor var det interessant å se på faktiske tall fra registrerte kull gjennom tre ulike perioder:
1980–1996
5 467 kull
29 626 valper
Snitt: 5,42 valper pr. kull
1996–2015
5 639 kull
28 272 valper
Snitt: 5,01 valper pr. kull
2016–2026
1 237 kull
7 027 valper
Snitt: 5,68 valper pr. kull
Dersom man legger gjennomsnittlig kullstørrelse til grunn som en indikator på fertilitet, er det vanskelig å finne støtte for at schæferhundens reproduksjonsevne har blitt dårligere. Tvert imot viser materialet at den nyeste perioden har den høyeste gjennomsnittlige kullstørrelsen av de tre.
Selvsagt er ikke dette hele sannheten. Fertilitet påvirkes av langt mer enn antall fødte valper. Likevel er dette et interessant funn når man ser på over 12 000 registrerte kull og nær 65 000 fødte valper fordelt over flere tiår.
En mulig forklaring kan være at oppdretterne i dag har tilgang til verktøy som tidligere generasjoner bare kunne drømme om. Progesteronmålinger brukes rutinemessig for å finne optimalt parringstidspunkt, veterinærmedisinen har utviklet seg betydelig, og kunnskapen om reproduksjon er generelt langt større enn den var for 20–40 år siden.
Tidligere var det ofte mer basert på erfaring, observasjon og «den gamle metoden». Man besøkte gjerne aktuelle hannhunder for å se om tispen viste interesse, og mange parringer ble gjennomført ut fra skjønn og erfaring alene. I dag ønsker de færreste å bruke tid på slike forsøk når man har tilgang til presise målinger og moderne hjelpemidler.
Det betyr ikke nødvendigvis at schæferhunden har blitt mer fertil. Men det kan bety at vi har blitt betydelig flinkere til å utnytte den fertiliteten som faktisk er der.
Tallene gir i hvert fall liten grunn til å hevde at schæferhundens fertilitet generelt er på vei ned. Snarere ser det ut til at resultatene i dag er minst like gode som før – og kanskje bedre.
Det tas forbehold om eventuelle mindre feil eller avvik i materialet. Tallene er hentet fra ulike historiske perioder og bygger på omfattende datamateriale fra NKKs DogWeb. Eldre registreringer kan være påvirket av hvordan data opprinnelig ble registrert og senere importert fra tidligere datasystemer. Tallene må derfor betraktes som grove, men sannsynligvis svært representative estimater. Eventuelle mindre avvik vil neppe være av en størrelsesorden som endrer hovedbildet eller konklusjonen: Materialet gir ingen tydelige holdepunkter for at schæferhundens fertilitet har gått ned over tid. Snarere ser gjennomsnittlig kullstørrelse ut til å ha holdt seg stabil eller økt noe i den nyeste perioden.