Når svaret blir mer avslørende enn spørsmålet
Redaksjonen har fått tilsendt en kopi av et brev datert 23. april 2026, sendt fra Mattilsynet til Norsk Kennel Klub. Brevet sirkulerer nå i hundemiljøet, og det er lett å forstå hvorfor. NKK har, etter det som fremgår av brevet, henvendt seg til Mattilsynet 20. mars 2026 og bedt om innspill til reviderte grunnregler for avl og oppdrett, samt ny avlsstrategi. NKK har i tillegg stilt fem spesifiserte spørsmål, uten at disse spørsmålene fremgår av brevet som nå er kjent.
Det er nettopp her saken blir interessant. Mattilsynet svarer ikke med faglige vurderinger av punktene, ikke med støtte til NKKs forslag og ikke med noen form for godkjenning. Tilsynet skriver derimot at de av prinsipielle grunner ikke kan forhåndsvurdere eller vurdere ulike reglementer, avlsstrategier og avlsprogrammer, og legger til at organisasjoner som trenger hjelp til å vurdere om deres regelverk samsvarer med dyrevelferdsloven og forskrifter, eventuelt må søke juridisk bistand.
Dette kan vanskelig leses som noe annet enn en tydelig distansering. Mattilsynet sier i realiteten at NKK selv må bære ansvaret for det NKK vedtar, selv må sørge for at regelverket tåler lovverket, og selv må stå i de faglige, juridiske og etiske konsekvensene av den kursen organisasjonen nå legger.
NKK søker trygghet, Mattilsynet gir avstand
NKK har selv skrevet at det skal utarbeides nye avlsprogrammer for samtlige raser i NKK, at Mattilsynet har utarbeidet utkast til ny hundeavlsforskrift som antas å tre i kraft i 2026, og at det er sannsynlig at forskriften vil pålegge NKK å utarbeide avlsprogrammer for alle raser organisasjonen registrerer. NKK skriver også at avlsprogrammene vil erstatte dagens RAS-dokumenter, og at de skal regulere helse, genetisk variasjon og innavl.
Når dette settes opp mot brevet fra Mattilsynet, blir bildet ganske brutalt. NKK står foran et omfattende arbeid med nye avlsprogrammer, nye grunnregler og ny avlsstrategi, samtidig som Mattilsynet ikke vil la seg bruke som garantist for at NKKs regelverk faktisk er juridisk holdbart. NKKs egen omtale av revisjonen legger vekt på god dyrevelferd, bærekraftig avl, genetisk variasjon, rasespesifikke helseutfordringer, tydelig ansvarsfordeling, forutsigbare reaksjoner ved brudd og samsvar med dyrevelferdsloven og kommende forskrift om avl på hund.
Brevet fra Mattilsynet viser likevel at samsvar med lovverket ikke er noe NKK kan låne fra Mattilsynet gjennom en henvendelse. Det må dokumenteres, begrunnes og forsvares av NKK selv. Dersom NKKs nye regelverk blir for svakt, for sentralstyrt, for dårlig forankret i raseklubbene eller for uklart juridisk, kan ikke organisasjonen i ettertid peke på Mattilsynet og si at tilsynet godkjente kursen.
Mattilsynets egen unnvikelse
Mattilsynet kommer heller ikke pent ut av dette. Tilsynet er myndigheten som skal forvalte og følge opp dyrevelferdslovgivningen, samtidig som den største hundeorganisasjonen i landet nå står foran et arbeid som kan få store konsekvenser for norsk hundeavl. Når NKK ber om vurderinger av fem konkrete spørsmål, velger Mattilsynet å svare med prinsipiell avstand og henvisning til juridisk bistand.
Rent formelt kan det være forståelig at Mattilsynet ikke ønsker å forhåndsgodkjenne private regelverk, avlsstrategier og avlsprogrammer. Problemet er likevel at dette skjer i en situasjon hvor hele hunde-Norge venter på rammene for fremtidig avl, hvor raseklubbene må vite hva de faktisk skal forholde seg til, og hvor oppdrettere risikerer å bli sittende med det praktiske ansvaret dersom systemet over dem ikke er tydelig nok.
Mattilsynet kan ikke både være den myndigheten som presser frem strengere regulering av hundeavl, og samtidig opptre så distansert at de viktigste avklaringene skyves tilbake til NKK og eventuelle advokater. Da får man et system hvor ansvaret flyttes rundt, mens hundemiljøet må forsøke å forstå et regelverk som ennå ikke er ferdig, en forskrift som ennå ikke er trådt i kraft, og avlsprogrammer som kan bli styrende for raser, oppdrettere og fremtidige generasjoner hunder.
Raseklubbene burde vært tatt på alvor for lenge siden
Mange i miljøet vil mene at denne situasjonen ikke hadde oppstått med samme kraft dersom NKK for mange år siden hadde opptrådt mer seriøst overfor raseklubbene og i større grad bygget sitt overordnede regelverk på den rasenære kunnskapen som allerede finnes. Raseklubbene har i flere tilfeller hatt klare regler, krav, anbefalinger og praktisk erfaring som langt på vei kunne gitt NKK et bedre utgangspunkt dersom dette var blitt løftet inn i systemet tidligere.
Det er nettopp dette som gjør saken så dyneløftende. Dersom NKK nå må konstruere nye avlsprogrammer under press fra kommende forskrift, samtidig som Mattilsynet ikke vil godkjenne NKKs juridiske og faglige kurs på forhånd, fremstår det som et tegn på at organisasjonen ikke har vært tilstrekkelig i forkant. NKK kunne hatt et mer robust system dersom raseklubbenes regler, erfaringer og dokumenterte utfordringer hadde vært tatt inn som en reell grunnmur, ikke bare som høringsmateriale når presset utenfra ble stort nok.
NKK skriver selv at avlsprogrammene skal ta utgangspunkt i regler og retningslinjer klubber og forbund med ansvar for rasene har vedtatt, samt NKKs eksisterende overordnede regelverk. Det er i så fall betimelig å spørre hvorfor dette ikke allerede har vært selve bærebjelken i NKKs arbeid gjennom mange år.
Raseklubbene samler seg mot en prosess som burde vært forankret for lenge siden
Samtidig vokser motstanden ute i raseklubbene. Flere klubber har allerede samlet seg i en felles front, og stadig flere kommer til. At dette allerede har medført utsettelser, viser at NKK nå for alvor merker konsekvensene av et arbeid som gjennom mange år har vært for svakt forankret, for dårlig fulgt opp og for lite lyttende til dem som faktisk sitter nærmest rasenes utfordringer.
Mange vil mene at NKK kunne unngått mye av dette dersom organisasjonen tidligere hadde tatt raseklubbenes regler, erfaringer og faglige vurderinger på større alvor. Raseklubbene har hatt kunnskapen, historikken og den praktiske forståelsen av hva som virker i avlen, mens NKK i for stor grad har latt dette ligge uten å bygge det inn i et tydelig og forpliktende system.
Derfor blir Mattilsynets brev enda mer avslørende. NKK møter nå motstand nedenfra, samtidig som Mattilsynet ikke vil gi ryggdekning ovenfra. Da står NKK igjen med ansvaret for en prosess som burde vært bedre forankret lenge før ny forskrift og nye avlsprogrammer gjorde alvoret umulig å skyve foran seg.
### De fem spørsmålene er nøkkelen
Det mest interessante i brevet er ikke den formelle avvisningen alene, men at NKK faktisk stilte fem spesifiserte spørsmål. De spørsmålene er selve kjernen i saken, fordi de kan vise hva NKK selv var usikre på, hvilke deler av regelverket organisasjonen ønsket vurdert, og hvilke juridiske eller faglige problemer som var så krevende at NKK fant det nødvendig å gå til Mattilsynet.
Dersom spørsmålene var generelle og ufarlige, vil innsyn vise det. Dersom spørsmålene derimot var konkrete, krevende og knyttet til deler av de nye grunnreglene eller avlsprogrammene som kan få store konsekvenser for raseklubber og oppdrettere, vil innsyn også vise det. I begge tilfeller er åpenhet den eneste seriøse veien videre.
Brevet forteller oss allerede nok til å vite at Mattilsynet ikke vil gi NKK den ryggdekningen NKK eventuelt kunne håpe på. Det som mangler, er å få vite hva NKK faktisk ba om. Uten de fem spørsmålene ser man bare svaret. Med de fem spørsmålene kan man forstå saken.
Innsyn er ikke mistenkeliggjøring
Et krav om innsyn i denne saken er ikke et angrep på noen. Det er en naturlig og nødvendig følge av at prosessen berører norsk hundeavl, raseklubbenes fremtidige handlingsrom, oppdretternes ansvar og hundenes velferd. Offentleglova bygger på at saksdokumenter, journaler og lignende registre hos offentlige organer er åpne for innsyn dersom ikke annet følger av lov eller forskrift.
Innsyn kan kreves skriftlig eller muntlig, og kravet må gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Det betyr at man kan be Mattilsynet om innsyn i NKKs henvendelse av 20. mars 2026, de fem spesifiserte spørsmålene, eventuelle vedlegg, journalføringer, interne vurderinger som ikke lovlig kan unntas, samt all videre korrespondanse mellom NKK og Mattilsynet i saken.
Dersom Mattilsynet avslår helt eller delvis, skal avslaget være skriftlig og vise til konkret hjemmel, og Sivilombudet understreker at avslag på innsyn kan påklages. Sivilombudet viser også til at manglende svar innen fem arbeidsdager kan regnes som et avslag som kan påklages.
Dyrevelferdsloven gjør ansvaret alvorlig
Dyrevelferdsloven § 25 slår fast at dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber gjennom avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Bestemmelsen sier også at det ikke skal drives avl som endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, viderefører slike arveanlegg, reduserer dyrs mulighet til naturlig atferd eller vekker allmenne etiske reaksjoner.
Det gjør denne saken langt større enn et internt NKK-anliggende. Dette handler ikke bare om dokumenter, komiteer, høringer og skrivebordsformuleringer. Dette handler om hvem som faktisk tar ansvar når nye regler skal styre avlen på levende dyr, og hvem som kan holdes ansvarlig dersom reglene blir uklare, svake, feilslåtte eller løsrevet fra rasenes virkelige utfordringer.
Åpenhet er testen på seriøsitet
Alle parter burde være tjent med en åpen prosess. NKK burde ønske innsyn dersom prosessen er solid, Mattilsynet burde ønske innsyn dersom rollen deres er ryddig, raseklubbene burde kreve innsyn fordi de sitter nærmest rasenes faktiske utfordringer, og oppdretterne burde kreve innsyn fordi det er de som skal leve med konsekvensene av reglene i praksis.
Brevet fra Mattilsynet er derfor mer enn et kort administrativt svar. Det er et dokument som viser at NKK ikke har fått den støtten mange kanskje ville tro at de hadde bedt om, samtidig som Mattilsynet trekker seg unna rollen som garantist. Midt i dette står norsk hundeavl foran et nytt regime, hvor ansvaret tilsynelatende dyttes mellom organisasjon, myndighet, raseklubber og oppdrettere.
Når et slikt brev først er ute, finnes det bare én vei som tåler dagslys. Hele henvendelsen må frem. De fem spørsmålene må frem. Vedleggene må frem. Korrespondansen må frem. Norsk hundeavl kan ikke styres gjennom dokumenter miljøet først får se etter at beslutningene er tatt.
Ekstern kilde · kennel-sveboe.com · forhåndsvisning fra kildesidenInnsynet som viser at Mattilsynet ikke ville gi NKK ryggdekningSchäferhund & Brukshund er gitt innsyn i dokumentene NKK sendte Mattilsynet om nye grunnregler, avlsstrategi og avlsprogrammer. Innsynet viser at NKK ba om vurdering av fem sentrale spørsmål…Åpne ekstern lenke ↗
