Når lovverket får slagside
Båndtvang er nødvendig. Det forstår de fleste seriøse hundeeiere. Men samtidig må det være lov å si at lovverket på dette området også har en ganske tydelig slagside.
På den ene siden skal samfunnet regulere folks hundehold. På den andre siden har vi en dyrevelferdslov som i sin kjerne skal ivareta dyrenes behov. Der ligger det en selvmotsigelse som altfor sjelden diskuteres. Hva med hundens rett til faktisk livsutfoldelse?
Båndtur er ikke fysisk trening
For en stor brukshundrase er korte turer i bånd på asfalt ikke fysisk trening. Det er lufting. Hund og menneske har helt forskjellig naturlig tempo. Skal hunden virkelig få utbytte, må den få variert fart, variert terreng, intervaller, løping, arbeid og friere bevegelse. Noen steder har man hundeparker. Andre steder ikke. For mange betyr det sykkel, løping, ATV eller andre løsninger – men da er man også helt avhengig av hvor man bor og hvilke muligheter man har. Hos oss får de alt.
Ikke alle er så heldige. Noen har store hunder i blokk, leilighet og asfaltjungel, med kort bånd som eneste reelle aktivitet. Etter mitt syn er det totalt uegnet for en stor hund av brukshundrase over tid. I tilfelle man skal ha det krever det betydelig av hundeeier - og gjerne langt mer enn andre. Hunder som er tiltenkt et leilighets- og blokkliv er sjelden særlig attraktive valpekjøpere hos seriøse oppdrettere.
Når hunden blir tilpasset menneskets miljø
Et annet forhold som sjelden tas med i denne debatten, er hvor mange hunder som i dag lever nesten utelukkende inne. Stadig flere hunder bor ikke bare i huset, men også i sofaer, stoler og senger. For den som har én hund som familiemedlem, er det til dels forståelig. Men rent hundemessig er det ikke gitt at dette alltid er det mest naturlige eller helsemessig beste miljøet. Varme gulv, tørr inneluft, glatte underlag, lite naturlig temperaturskifte, begrenset bevegelse og et liv sterkt tilpasset menneskets rytme, kan fort bli et miljø som er mer menneskevennlig enn hundevennlig. Tiden hunden er oppreist er markant mindre enn hunder som bor ute.
Utehund er ikke dårligere hundevelferd
For oppdrettere og andre som har flere hunder, er virkeligheten ofte en annen. Mange hunder bor ute i godt tilrettelagte hundeanlegg, med frisk luft, naturlige temperatursvingninger, bedre plass, mer ro, tydeligere rutiner og større mulighet for sosial kontakt med andre hunder. Min erfaring, og erfaringen hos mange oppdrettere, er at slike hunder ofte fremstår både sunnere, friskere og mer robuste enn mange rene innehunder – noen ganger også sammenlignet med kullsøsken som har vokst opp under helt andre forhold. Det handler ikke om å sette utehund opp mot innehund, men om å erkjenne at hunden ikke er et menneske i pels. Den har egne behov, egne instinkter og et eget fysisk utgangspunkt.
Det er også grunn til å stille spørsmål ved om vårt moderne innebaserte hundehold alltid er så gunstig for skjelett, muskulatur og utvikling som mange liker å tro. Hunder som får vokse opp med mer naturlig bevegelse, fast underlag, frisk luft, variasjon, sosial kontakt og gradvis fysisk belastning, får etter mitt skjønn et langt bedre utgangspunkt enn hunder som i stor grad vokser opp på glatte gulv, i møbler, i trapper, på asfalt og med båndturer som hovedaktivitet. For en stor brukshundrase er dette ikke detaljer. Hunder krever betydelig mer naturlig aktivitet for å utvikle seg riktig allerede fra de er valper enn hva folk flest tror. Det er grunnleggende oppvekstvilkår.
Når teori møter virkelighet
Jeg tviler sterkt på at alle som har vært med å utforme regelverket, har særlig mye praktisk erfaring med hund på dette nivået – eller egentlig forstår hva en aktiv hund trenger for å ha et godt liv. I praksis kan man si at denne begrensningen det medfører er dyremishandling satt i system av myndighetene som er satt til for å bestemme det.
Kommunene må også legge til rette
Departementet har selv slått fast at lokale regler om båndtvang ikke kan strekkes lenger enn nødvendig, og at hensynet til dem som faktisk ønsker å ferdes med løs hund også skal ivaretas. Det er verdt å merke seg, for mange kommuner har etter hvert fått utvidet båndtvang som etter mitt syn ofte går langt – noen ganger faretruende nær, eller forbi, det lovens rammer egentlig er ment å tillate. Særlig i slike kommuner bør det være et absolutt minimum at man samtidig legger til rette for trygge områder der hunder kan få løpe, trene og utfolde seg. Dette er ikke bare en særinteresse for noen få hundefolk. Norge har anslagsvis rundt 585 000 hunder, og hundehold er estimert til å utgjøre 8,5–10 milliarder kroner i årlig direkte forbruk. Det betyr arbeidsplasser, moms, skatt, veterinærtjenester, fôr, utstyr, kurs, forsikring, reiseliv og lokal handel. Når hundeeiere bidrar så betydelig til staten, kommunene og samfunnet, bør samfunnet også klare å gi noe tilbake: praktiske løsninger, friområder og en hundepolitikk som handler om mer enn bare forbud.
Hos oss er hundene heldige
Hos oss er vi heldige. Dette til tross for at vi bor på et sted hvor schæferhundens status ikke har endret seg nevneverdig etter krigsårene. Vi har stor hage, skog og fjell rett utenfor porten, og i tillegg beite hvor mangen av områdets hunder i ulik grad får boltre seg store deler av året når det er sauefritt. Det er et privilegium – og det minner oss også om hva hunder faktisk trenger.
Lykkelige hunder får være hunder
Lykkelige hunder er hunder som får være hunder. Som får bruke kroppen, hodet og sine sosiale instinkter. Mennesket kan gi mye, men vi kan aldri fullt ut erstatte hundeflokken.
Frihet under ansvar burde derfor være en langt større del av debatten om hundehold.
Sommerhilsen fra
Kennel Svebø
*Faktapunktene om at kommuner kan etablere områder der hunder kan være løse, bygger på regjeringens omtale av båndtvangsreglene. Estimatet på cirka 585 000 hunder i Norge støttes av NKKs kommuneundersøkelse, mens 8,5–10 milliarder kroner i årlig direkte forbruk er et publisert 2025-estimat gjengitt i Hundesport.
Ekstern kilde · kennel-sveboe.com · forhåndsvisning fra kildesidenKennel Svebø – Schäferhund stein for steinOppdrett av schæferhund med fokus på helse, mentalitet, funksjon og rasetype.Åpne ekstern lenke ↗
