Møt oss på:

Vi skal kjøpe hund - hva velger vi ?

intro- Schäferhund ?


AV SVENN BØRRE STEINSLAND, KENNEL SVEBØ


For svært mange er beslutningen å skaffe seg hund en langvarig prosess – for andre en impulshandling. Hva angår sistnevnte er dette et svært uheldig utgangspunkt.
Noen er ufravikelige i rasevalget – andre er mer åpne for informasjon for på den måten å finne rase som passer dem best.

Med internett har man fått åpenbart en helt ny verden hva angår informasjon. Tidligere måtte man kjøpe bøker eller søke informasjon hos raseklubb eller NKK. Annonser så man stort sett i aviser, og man kunne ikke på noen måte få annet inntrykk av det man ventet å se enn annonsen i seg selv og eventuell samtale med annonsør/oppdretter. Denne revolusjonerende utviklingen har gjort til at du i ro og mak kan surfe nettet etter den informasjonen du søker og studere sidene til oppdrettere og med det danne deg et helt annet bilde enn ved ”gamle måten”. På denne siden faller det naturlig å skrive om rasen vi er oppdretter av – Schæferhund.

Det bør understrekes at en ikke bør la internett og websider være utslagsgivende for ditt valg av oppdretter. Den viktigste referansen en får er fra raseklubben og avlskontakter. Sistnevnte er særlig tett på oppdrettere - og kan ofte si svært mye om disse. Råd fra andre oppdrettere bør en ikke stole på alltid så sant det ikke bekreftes av klubben. Dette er et råd jeg absolutt anbefaler å følge all den tid jeg selv falt i den fellen å ikke gjøre det da jeg kjøpte min andre hund - den gang av en oppdretter i telemark som viste seg å ikke være annet enn snusk å problemer med. For eget vedkommende ordnet det seg - men dessverre viste denne personen å opptre slik at NKK valgte å eksludere han.

Valg av rase
Det første en må tenke på ved valg av rase er først og fremst bruksområde hunden skal ”virke under”. Det neste er hva du har av kapasitet, intensjon og en smule ærlighet overfor seg selv av hva som er gjennomførbart. I tillegg skal man vurdere familiesituasjon. Har en veldig små barn – og gjerne flere – bør man etter mitt skjønn vurdere å utsette hundekjøpet til de er blitt noe eldre. Dette kan jo selvsagt gå bra dersom man er såkalte ressurspersoner med masse kapasitet og kan tilby en hund den oppveksten og håndteringen den krever og skal ha. Det neste er sekundære motiver som størrelse, pels form og evt stellbehov etc. Det kan ikke understrekes nok at man ikke skal velge en krevende rase dersom man bare har til hensikt å ha en ”sofahund”.

Valg av kjønn
Når en planlegger å gå til anskaffelse av hund er det svært viktig å analysere og evaluere sin egen og familiens livssiutasjon, og på samme tid se for seg hypotetiske situasjoner 12 år frem i tid som kan influere på hundeholdet.
Å skaffe seg hund fordrer at en har TID i massevis til oppfølging av valpen. Å bare gå tur er intet liv for en Schäferhund - ei heller et leketøy for barn. Har man ikke den nødvendige tiden som skal til - særlig det første året - så skal man avvente valpekjøpet. Det første året - spesielt - er tiden dere etablerer lederskap, gode læringsrutiner, kommunikasjon og med dette etablerer fundamentet for det fremtidige hundeholdet.
Etter vel 13 år med oppdrett har vi sett mye rart - også mye som har gått overraskende bra sett i forhold til enkeltes forutsetninger. Vi registrerer det at det er av avgjørende betydning for hundeholdet at en får A-HA opplevelser på et tidligst mulig tidspunkt, og at dette er det som er mest avgjørende for et aktivit hundehold.
Generelt sett vil jeg si at dersom man er uerfaren og har eller planlegger å snart få barn så er tispe det beste alternativet. Er man dog erfaren, men har 2 barn eller flere under 10 år så bør man for alt i verden ikke velge annet enn tispe. Husk at barna deres også trenger masse tid og oppmerksomhet disse årene - disse årene får dere aldri tilbake. Nyt dem ! Å skaffe hund mitt opp i dette fordrer at man har den tiden som skal til for valpen, at man har tid til å gå kurs og oppfølging minst det første året. For at denne kabalen skal gå opp fordrer det at man har en strukturert hverdag. Mangler man denne strukturen blir det urettferdig for såvel hund og barn. Jeg ville da også avventet hundekjøpet.
Skulle du imidlertid fremdeles ønske hann bør følgende forutsetninger være oppfylt:
1. Du har hatt Schäferhund før, og har drevet aktivt og vet hva som skal til. Barna har gjerne begynt å bli tenåringer (eller nærmer seg), og kanskje til og med på tur ut av hjemmet.
2. Dere har ikke barn - og har ikke til hensikt å skaffe dette de 4-5 første årene. Dere har masser av tid til å følge opp hunden i klubb og med evt konkurransevirksomhet. Hannhund er da absolutt det rette valget - men en kan selvsagt også velge tispe om en ønsker det.
3. Du er "singel".
At ikke alle skal velge hann kan begrunnes på mange måter. Iallefall for vårt oppdrett så ønsker vi å bevare rasetypiske driftsegenskaper for at hundene skal ha størst mulig potensial brukshundmessig. Slike hunder kan tidvis være mektige for ykundige - det vi kaller for "mye hund". En hannhund har langt flere vanskelige perioder som kan være svært utfordrende for de som ikke har tid eller er bundet opp med mye annet (eksempelvis små barn). De som skaffer seg hund, og velger hann møter oftest veggen når hunden runder året - og særlig om en ikke til da har hatt en godt gjennomtenkt plan for hundeholdet og vært under opplæring i klubb. Barna har gjerne styrt mye med valpen med for ykynidig eller uten oppsyn. Ting som virket sjarmerende når valpen var små utvikler seg til et problem. Når hunden således da er i puberteten kommer alltids telefonene til oss. Det er gjennomgående ALLTID de som har valgt å være profeter i eget hus, og som nærmest har trodd at dette skulle løse seg på egenhånd.
Jeg får aldri understreket viktigheten med det å se ansvaret i det å anskaffe seg hund. Den nye loven fordrer også at de som skaffer seg hund er sitt ansvar bevisst og gjør sitt til for å gjøre hundens sosial veltilpasset og lydig. Dette er en plikt vi er pålagt med love og opplagt en riktig norm. En sosialt veltilpasset hund med en god "leder" er alltid lydig og rolig i alle situasjoner - og aktiv når den blir oppfordret.
Jeg er selv av den oppfatning at hanner er de mest elegante å se på når de blir voksne, de er mer robuste og stort sett så kommer en lengst med hanner. De har derimot perioder hvor de i en familiesituasjon vil forsøke å klatre på rangstigen; alltid med barn og fruen i hus. Den har også perioder hvor den vil kjekke seg med andre hannhunder (rundt 2 års alderen). Det synes helt klart at mannfolk har et helt annet håndlag med hanner, og kanskje også fra naturens side ansett som naturlige ledere av hundene. En tispe derimot er mer rolig hele livet. Oftest opplever folk at en tispe blir voksen nærmest over natten når de er rundt 18 måneder. Dette kan i enkelte kull variere svært mye.
Parolen er derfor: Ikke skaff deg mer jobb enn du makter over !

Å være hjemme alene ?
Etter selv å ha prøvd ut ulike praksiser og erfart av valpekjøperes tilbakemeldinger har vi kommet til den slutning at det i prinsippet er helt unaturlig at en hund er hjemme alene. ”Flokken forlater den” faktisk – noe som er helt uvanlig til og med for ulver. De har i tilfelle søsken å omgås med. For en liten valp med en brå overgang kan dette være svært traumatisk og gi utslag i angst som igjen gir ugagn som resultat. Dette er videre i dag svært godt dokumenterbart av anerkjente hundepsykologer. Hunder kan selvsagt læres til å være alene – dog svært gradvis over lang tid. Personlig har jeg prøvet ut dette ved mine to fastboende hunder (Ianko og Juni) som aldri har gjort noe galt når de har vært alene. Dette da de aldri var alene mer enn 15 minutter før de var 1 år gamle. Begge disse har vokst opp uavhengige av hverandre. En viktig ting å huske på er at en hund også ”kompenserer” når du er ute og med det finner seg til rette når flokklederen er borte.
Mitt tips er derfor: Skal du skaffe deg hund bør enten noen være hjemme med den det meste av dagen, eller du har anledning å ta den med deg på arbeid. Personlig passet min mor min første hund frem til den var ett år mens jeg var på arbeid. De gangene hun ellers var alene var over svært kort tid.
En skal selvsagt understreke at ikke alle hundeeiere rammes av ”hjemme-alene-problematikken”. Med en velbalansert tilvenning går det stort sett greit. Min erfaring er at en Schäferhund i prinsippet er fornøyd bare det å være med deg selv om du er opptatt av annet. Den iaktar deg, men slapper av med årvåken ro. Våre to fastboende hunder har vært med meg på jobb (tømrer) og alltid vært fornøyd med å bare være tilstede. De vet at du ikke har tid å leke med dem da – og de finner sin ”plass” og er fornøyd med det: Den er med flokken sin !!
Mye kan også løses ved at man setter opp en hundegård hvor hunden står i arbeidstiden og man er borte. Hundegård er en genial løsning ! Hunder som primært bor og lever ute i en stor hundegård med et bra isolert hundehus lever stort sett lengre, og er gjennomgående friskere og sunnere enn hunder som bor inne. De siste 50 årene har vi menneskliggjort hunden så til de grader unaturlig - tatt den inn i våre hus, opp i senger og annet møblement. Dette er helt fullstendig unaturlig primærmiljø for en hund !!

Schäferhundens egenskaper
Schäferhunden er først og fremst en brukshund med et helt unikt godt sammensatt spekter av intakte drifter fra sin stamfar ulven. Ikke at den er ulv – ei heller primitiv – men en meget komplett hunderase hvor de aller fleste driftsegenskapene fremdeles er inntakt sammenlignet med alle andre hunderaser. Dette gjør til at den kan brukes til hva som helst !
Schäferhund er verdens mest populære hunderase – og ikke ufortjent. Dette skyldes ene og alene dens unike allroundegenskaper og kan brukes til alt. I prinsippet skal kan en Schäferhund beskrives som ”kjeltringenes verste fiende og barnas beste venn”. Dette sier i seg selv rasens ekstreme evne til å ”sortere” riktig. Vi finner selvsagt nyanser innen rasen også, men dette er det ubestridelige utgangspunktet.
Noen raser er fornøyde med en monoton hverdag. Velger man å kjøpe seg en Schäferhund bør man være forberedt på en rase som krever en viss grad av variasjon i aktivitetstilbudet. Selvsagt fungerer den godt som familiehund også – men den bør brukes om den skal trives helt. Dette i form av å være aktiv i klubb – for eksempel Norsk Schäferhund Klub – som er rasens ivaretaker i Norge, og som tilbyr din hund et komplett opplegg og fellesskap dere alle vil kunne trives med og ha nytte av.

Sitert fra rasestandarden: ”Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert), frimodig, oppmerksom og lærenem, må være modig. Ha kamplyst og hårdhet passende en selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund”.

Helse
Det er ikke å skyve under en stol at rasen sliter med en del sykdommer og lidelser. De mest kjente er hofteleddsdysplasi (bare 67% HD-frie i Norge pr i dag) og albueleddsartrose (85% AA-frie i Norge pr i dag). Dette er en lidelse som kan være svært invalidiserende med de groveste tilfellene.
Årsaksforholdene synes det aldri å bli enighet om, men undertegnede er av den oppfatning av at årsaken er så som mye innavl (dessverre er svært mange fullstendig ukritisk til dette), ukritiske oppdrettere, uærlighet, ukyndige oppdrettere samt ukritisk avlsutvalg på feilaktige primisser. Miljø og arv er selvsagt en viktig faktor – men i flere tilfeller en direkte årsak av uansvarlighet og ukyndighet. Dessverre tror jeg at alle tiltak som gjennom årene er forsøkt gjennomført faktisk kunne gitt resultater dersom de hadde blitt fulgt opp 100%. Det er faktisk mulig å få rask fremgang hva angår helse ved grundig undersøkelse og svært kritisk utvalg. Dette kan også ha sine ulemper ved at det kan gå på bekostning av eksteriøre egenskaper eller lignende, men dette er noe man kan ta igjen i senere generasjoner. Det finnes dog lidelser hos rasen som er mer alvorlig enn som nevnt over; Jeg tenker da spesielt på allergi og hudlidelser. Dette kan i grove tilfeller være ensbetydende med avliving av hunden. I tillegg er sykdommer som ”Schäferhundrompe – analfistler”, arvelig nyrekreft sykdommer som er uttalt i noen grad. Dette høres det svært lite om i dag - og det er derfor natulig å anta at dette er "utryddet" i den grad det lar seg gjøre.
Noen har feilaktig en oppfatning av at man får en sunnere hund ved å kjøpe hund fra en oppdretter som erklærer å drive med ”ren brukshundavl”. Dette er neppe noe bedre enn ”ren utstillingsavl”. Helsemessig er det ingen forskjell. Øvrige sier seg selv. Derimot er det svært få som etter beste evne forsøker å ”gå sakte” og tenke ”alt i en hund” ! Hadde flere oppdrettere vært mer bevisste på dette ville man sett en rask og positiv utvikling av rasen. Dessverre ser veldig mange nye oppdrettere i dag (helst gjerne rene brukshundoppdrettere som de kaller seg selv) verden helt fullstendig i sort/hvit. De har gjerne frovrengte unyanserte oppfatninger som medfører at de gjerne kun har fremgang på begrensede områder. Avl og oppdrett må sees i større og bredere perspektiv. Rom ble ikke bygget på en dag - men å legge stein for stein gir oftest størst kunnskap i håndverket og det beste fundamentet for senere generasjoner.

Ble du skremt ?
Når du har lest dette over blir du kanskje noe skremt, men fatt mot. De fleste er fremdeles friske og fungerer meget godt til de hvermansens formål. I Norge finnes det i overkant av 300 registrerte oppdrettere – dog svært mange inaktive. Når du skal finne frem i denne jungelen er det viktig at du bestemmer deg for hva du vil ha og skaffer deg kunnskap om hvor dette kan skaffes etter dine idealer. Husk at når du kjøper en hund så er det en venn du vil ha med deg i 10-12 år. En hunds liv består av ulike faser som med alle andre levende individer.
Når du skal velge deg hund se etter oppdrettere som har avlstisper i sin stall av eget oppdrett - gjerne fra mange generasjoners eget oppdrett. Det finnes mange gode veletablerte norske oppdrettere som har eget materiale produsert gjennom uttallige generasjoner. Dette gir stor kunnskap om "blodet" man avler på - og man kan fortelle mye om det. Skygg unna pokaljagende oppdrettere som kjøper inn avlshunder i stor stil. Det finnes sjelden noen erfaringskunnskap om hundene bortsett fra deres eksteriøre egenskaper, og i tilfelle det finnes; gjerne i form av solide mørke tall og tvilsomme opplysninger. Dette er nok gjerne også årsaken til at en registrerer at de like fort er borte igjen - det var ikke godt nok likevel... Oppdrett er en kunst - snarveier finnes ikke (kun kortvarige). Den som flyr høyt faller hardt !
Resultatet avhenger av det du og dine legger i hundeholdet – jo mer konstruktivt hundehold du fører jo mer får du ut av din firbente venn. En Schäferhund går gjerne i døden for sin eier – den svikter aldri deg – men svikter du den ?

Kennel Svebø's virksomhet
Om du velger å kjøpe hund hos oss skal du vite at du kommer til noen som har et naturlig syn på hund. Vi staller ikke opp masse hunder for på den måten å gi inntrykk av å være en profesjonell fabrikk, men ønsker at hver enkelt hund skal ha det best mulig og få den individuelle oppfølgingen den trenger. Vi har til enhver tid kun to fastboende hunder – resten av avlsdyrene er på fôravtaler hos en familie som kanskje er akkurat som din.
Kennel Svebø har et kynisk utvalgsprogram hva angår avlsdyr. Syke dyr eller dyr som kommer fra svært beheftede kull avles ikke på. Helse og sunnhet går fremfor alle sekundære motiver ! Vi har bygget oss opp over to linjer som nå fremstår som bunnsolide helsemessig sammenlignet med det aller meste du måtte finne. Vi har neppe de største utstillingsstjernene eller de råeste brukshundene. Vi ønsker en naturlig balansert Schäferhund som fungerer til det meste.
Grunnleggeren av oppdrettet – Svenn Børre Steinsland – står fremdeles ved samme lest som ved valg av sin første Schäferhund. Oppdrettet har eksistert siden 1995. Vi har som andre selvsagt hatt våre oppturer og nedturer, men idielogien står fast som fjell. Sunnhet og mentalitet fremfor eksteriør skjønnhet – men gjerne i kombinasjon sammen. Vi ønsker at ethvert salg vi gjør skal være slik vi måtte ha ønsket det selv. Vi gir deg gjerne referanser!

Den komplette rasestandarden kan du se her »

 

Copyright © Kennel Svebø

- Du er velkommen som valpekjøper -

Svenn Børre Steinsland
Nadlane 27 - 5708 Voss - Tlf. 56 52 00 16 / 45 00 31 21