Møt oss på:

14.desember 2006:

7 år og fremdeles like sprek

intro- Ianko fyller 7 år 14/12-06

Så har dagen kommet da "godutten" vår er blitt veteran. Tross sine 7 år har han pt ennå ikke hatt en sykedag hvilket grovt sett ikke er like vanlig for alle Schäferhunder. Ianko er fremdeles like sprek som da han var unghund og ser nærmest ut som om han ikke er en dag eldre enn da han var 3 år. Han er fremdeles under god fysisk trening for å kunne matches på utstillinger i fremtiden. Brukshundbiten har vi redusert etter at vi flyttet til Kinsarvik - men vi mener dog han på så mange fronter har vist at han mer enn "duger" !
Ianko har tilsammen 73 avkom fra 10 kombinasjoner. Han har en super HD- og AA-statistikk, og har gjennomgående nedarvet sitt herlige og omgjengelige vesen, roen og konsentrasjon samt svært lettlærte avkom.
Ianko er oldebarn av min første hund som ble selektert ut i fra klare prinsipper om sunnhet og bruksduglighet. Hun var dog for stor til å stilles, men representerer for oss det vi forbinder med en god hund; ro, konsentrasjon, lojalitet, tilgjengelighet samt sunn helse. For oss en høyt prioritert blodslinje å føre videre.

Historien

Ianko kommer fra et kull på 7 individer - hvorav 6 hanner og 1 tispe. Kullet ble født under litt dramatiske omstendigheter all den tid at jeg måtte et ærend dagen moren hadde termin. Hun ble derfor med i bilen - jeg var borte i 20 minutter, og da jeg kom tilbake var fødselen alt i gang. De to første valpene var født - bak i bilen i 20 minus grader !
Ianko er dog den eneste i kullet som i noen grad har vært "profilert" - man er dessverre ikke alltid prisgitt valpekjøpere som driver organisert hundeaktivitet. Resterende i kullet fungerer som familiehunder.
Ianko var en hann som tiltalte meg ekstremt mye på alle måter som valp - best av alt hans lune herlige vesen som også kjennetegner han idag. På dette tidspunktet levde fremdeles min gamle hann, Rothcos Nicko-Brando, samt Ianko sin oldemor Heidi - som for meg har satt en standard for hvordan en hund skal være mentalt og brukshundmessig. Ianko er på mange måter sin oldemor opp av dage - dog med et mer sosialt vesensbilde.
Dagen jeg fant hans oldemor død i gangen la Ianko, som da bare var 5 mnd, seg inntil henne, småbet i hennes munnviker og gjorde alt for at hun skulle "våkne". Alle hundene hjemme den dagen var tydelig preget av at "lederen" var borte.

På reisefot til Jæren
Da Ianko var 7 mnd bestemte jeg meg for å selge han - det var nok med en hannhund i huset (hadde da Brando). Eksteriørmessig syntes jeg han hadde tapt seg, men han var et slikt utrolig bra brukshundemne at jeg ikke ville avlslå han helt. Politiet i Drammen fattet interesse for valpen som tross sitt lune omgjengelige vesen viste at han innholdt mentalte kvaliteter en finner hos tjenestehunder. Han besto testen politiet hadde på han 7 mnd gammel med glans. Ianko ble så solgt (opsjon om betaling når bestått politiets funksjonsanalyse etter 12 mnd alder). Politiet i Stavanger formelig støvsugde på denne tiden markedet etter gode Schäferhunder - og Ianko havnet da hos Terje Njærheim på Jæren. Han hadde tidligere ikke erfaring med hund slik at dette ble hans første hund og den hadde han til hensikt å få godkjent som tjenestehund.
Tiden gikk og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på Ianko - det meste gikk på skinner. Rett før han passerte 12 måneder ble han forhåndsrøntget, og bildene viste normalt utviklede hofte og albueledd; altså intet feil. Så var dagen kommet da han skulle testes. Dog med noe press fra meg tross Terje og treningsgruppen mente de skulle avvente til hunden var blitt mer moden. Brando, min første hannhund, døde plutselig 20.februar i 2001. Jeg ønsket naturlig en ny hannhund, men ville helst ha Ianko tilbake om han ikke besto testen. Jeg utøvde derfor et press for å få gjennomført testen og få en endelig avklaring om han skulle bli eller returnere til meg. Han strøyk dessverre på testen på et moment som han aldri før hadde reagert på - det ble understreket at tidspunktet for testen var urettferdig for hunden pga sin opplagte umodenhet for alderen. Det ble raskt besluttet at han skulle komme tilbake til meg og "overta plassen" etter Ianko. Dagen var 23.mars 2001

Jeg gråt faktisk den dagen jeg fikk han hjem igjen - etter å ha mistet to nære familiemedlemmer samt mine to første hunder på under et år var det nærmest en velsignelse å få Ianko hjem igjen. Jeg hadde nærmest mistet interessen for hund - men Ianko skulle bli hunden som var vendepunktet...

Et prakteksemplar av en Schäferhund
Jeg trodde knapt mine egene øyne da jeg fikk se Ianko igjen. Han som så ut som ei lita rotte som 7 mnd gammel var nå som 15 måneder gammel blitt en stor kraftfull hann med masse pels og gode farger. Han var stødig og rolig og EKSTREMT lydig. Jeg la naturlig mye av grunnarbeidet selv fremtil han var 7 måneder, men Gud for en fantastisk jobb Terje Njærheim hadde gjort med Ianko.
Ianko glei rett inn i hundeflokken jeg hadde på det tidspunktet. Dette var Juni, som da var 7-8 mnd, samt en annen ungtispe som var midlertidig hos oss. Ianko og Juni ble etterhvert et naturlig par.

Tid for å prøve oss
Ianko ble offisielt HD/AA-undersøkt da han var 15/16 mnd gammel. Selv om han var forhåndsrøntget fri var jeg naturlig spent men ikke overrasket når røntgenbildene viste en hund med "gode gamledagse" hofter en ofte ikke ser i disse dager.
Vi begynte å terpe program, og allerede i Ianko sin første LP konkurranse fikk han 9,5 i fri ved fot. Han vant konkurranse etter konkurranse - på alle måter for meg en ny "Heidi" (min første hund. Ianko viste seg å være perfeksjonist av natur og elsket såvel brukshundkonkurranser og lydighetskonkurranser. Det gikk ikke lenge før han fikk sin første 10'er i såvel lineføring og fri ved fot. Dette er noe jeg aldri har fått med en hund før. Vi hadde en periode et avleveringsproblem ved apportering, men vi fikk det til og Ianko ble påmeldt brukshundkåring. Denne besto han med glans og høy poengsum. Dommerene kommenterte etter et perfekt spor i vanskelig terreng at denne hundene "må du for guds skyld konkurrere SchH/IPO med". Senere meldte vi oss på funksjonsanalyse - noe han besto med glans. Vi fartet land og strand og begynte så smått å gå på utstilling igjen. Dette ble umiddelbart bl.a. kronet med en klasseseier som unghund med HP for Lothar Quoll, Tyskland. Vi stilte titt og ofte og fikk flere gode plasseringer. Dog har nok aldri utstillingskarrieren tatt av for Ianko - blir vel for noen dommere noe gammeldags i type. Snålt i grunn det der, for maken til bevegelser er det ikke mange hunder som har. Hadde han vært født 5 år tidligere ville han naturlig kunne konkurrert om championat.
Ianko ble så avlskåret i beste klasse - AKKL 1.

Avlshunden Ianko
Etterhvert var det flere som la merke til "den komplette hunden" Ianko og han fikk noen parringer med helt ordinære tisper. Han viste raskt at han nedarvet sine meget gode brukshundegenskaper og sosiale omgjengelige vesen. Riktignok var mange av avkommene av noe gammeldagse typer, men mødremateriellet tatt i betraktning helt greit. Jeg brukte han selv også først to ganger på Betty og Herina. Kullet til Betty og Ianko ga et fyrverkeri av et valpekull på 11 individer med masse drifter. Kullet til Herina besto av kanskje noen av de beste hannen vi har hatt i oppdrettet noen gang. Nevner heriblant Pax av Svebø - hvilket jeg fremdeles angrer på at jeg har solgt. En av tispevalpene etter Ianko og Betty, Odessa av Svebø, ble satt ut og kjøpt av kennel Övarden i Sverige. De hadde Ianko sin far Kratmosens Rocco som vi felles deler vår fasinasjon for. Denne kontakten skulle vise seg å bli nyttig for oss på begge sider av grensen.

Til Sverige for utdannelse og avl
Jeg ble etterhvert enig med Mica og Matti i kennel Övarden om at de skulle få ha Ianko en periode til avl siden de hadde avlivet hans far da han var 10 år (frisk som en fisk - men sto bare der og avlivet av i grunn årsaker som for meg er ukjent). I bytte skulle de ta Ianko gjennom utdannelsen til SchH1. Ianko hadde mye av det grunnleggende - men Mica satte tingene i system i et for Ianko nytt program. Han viste seg å være "potet" og gjennomførte en OK SchH1 i 42 varmegrader. Ianko returnerte så hjem igjen etter 6 mnd. Det finnes i dag et uttal Iankoavkom i Sverige hvor en stor andel er mental- og brukstestet. Flere har også topplasseringer fra utstillinger. Ianko har også flere kull han nå er bestefar til. Ianko sin mor er fremdeles i live - frisk som en fisk og aldri vært syk - hun fyller 9 år i mars 2007.

Arven etter Ianko

Selv om Ianko i dag fungerer som en familiehund og stilles en gang i blant - har ikke interessen forsvunnet vedrørende han som avlspartner. Det meldes nå og da om oppdrettere som ønsker å benytte Ianko for å få inn stabile blodslinjer sunnhetsmessig og mentalt. Vi har dessverre måtte takke nei til noen parringer all den tid ikke alle har annet enn økonomiske hensyn når de skal parre en tispe. Noen ganger må en si nei når hunden eller dens aner tilsier at dette ikke kan bli bra. Oss om det!
Vi har i dag selv ikke mange tisper etter Ianko. Vi har Odessa som er deleiet med kennel Övarden, Vanska som er etter Ianko og Qwanni. Vaneska er også deleiet med kennel Övarden. Til sist har vi satt ut 3 tisper etter Ianko og Juni på halvfor. Pt ser det ut som om vi skal ha valpekull på to av disse tispene (Troya og Tea). Alle avkommene som nevnt her er nå godkjent for avl.

Takknemlighet mens hunden lever

Nå som Ianko er 7 år faller det naturlig å la tankene fare tilbake da hans oldemor Heidi døde bare 7 år gammel (lymfekreft). Heldigvis har Ianko aldri hatt en sykedag.
Da Heidi levde hadde jeg liten tid til henne siste året all den tid vi hadde stor kullaktivitet da. Det er alltid gamlehundene det går utover. I respekt for individene er dette noe jeg aldri gjør igjen - og vil nyte hver dag vi har med Ianko så lenge han lever. I 2007 skal vi stille masse i veteran og fremvise en hund som ser yngre og sprekere ut enn 7 år gamle Schäferhunder flest !

Måtte du leve i 20 år til Ianko - vi er utrolig heldige som har en slik fantastisk hund som deg. At en hund skulle bety så mye etter Heidi og være så til de grader et velfungerende familiemedlem hos en oppdretter i liten målestokk hadde jeg aldri sett for meg. Gratulerer med dagen til en fantastisk SVEBØ-hund.

Under ser du noen bilder av Ianko fra valp til i dag. Klikk på de små bildene for lysbildefremvisning !

 

ianko hodeianko


Her kan du se flere bilder av Ianko (klikk på et av bildene for å starte fremvisning):
iankohode iankohode iankohode iankohode iankohode iankosomvalp iankostand iankohode

ianko5mnd iankosommer05 ianko ianko ianko

ianko

Reg.nr.: N 06636/00 Født: 14-12-1999
HD: Fri A AA: Fri A

Meritter: Ianko er stilt en rekke ganger som voksen med meget gode plasseringer.
Hans beste plassering så langt er klasseseier med HP som unghund.
Akkl 1, Brukshundkåret, bestått karaktertest, bestått funksjonsanalyse, bestått utholdenhetsprøve, bestått ferdselsprøve, SchH1, opprykk LP kl 2,. NBF B-spor

Ianko har pt en HD-statistikk på 83,3% HD-frie avkom og 86,7% AA-frie avkom. 100% har godkjent HD og AA-status hvilket betyr at han ikke har gitt grove tilfeller av HD eller AA. Samtlige av hans avkom har godkjente hofter (inkludert svak grad). Dette tilsier at Ianko pt er en av de beste nedarverene hva angår Hofteleddsdysplasi i Norge. Det skal anmerkes at landsgjennomsnittet i dag kun er på 68% HD-frie Schäferhund.

 

- Du er velkommen som valpekjøper -

Svenn Børre Steinsland
Nadlane 27 - 5708 Voss - Tlf. 56 52 00 16 / 45 00 31 21