Forsov oss til utstilling i Bergen
- men fresk fjelltur ga mersmak...

Søndag 25/2 skulle vi i grunn på valpeskule i Bergen - men å rekke å stå opp i tide gjorde vi ikke. Uansett kan en ikke la søndagene fare uten å gjøre noe; uavhengig av været. Ruskete som det har vært en stund tok vi i stedet en tur til fjells. Foreldre, barn og Wanta (ianko og juni var hjemme).

Søndag 25/2
I dag skulle vi ta turen til avdeling Bergen sitt valpeskue på Grismeid, men når klokken ringte var vi så trøtte at vi breide dyna godt over oss igjen og fortsatte å sovve ....zzz...
Men ingen grunn til å kaste bort dagen av den grunn - helgen er tiden hvor en har tid til alt som døgnet ikke sterkker til for i midtuken. En invitasjon om scootertur til fjells ble tatt i mot, og raskt var vi på tur til møtestedet.

I dag skulle jeg egentlig rapportere om resultatet fra utstillingen - men slik ble det ikke. Vi bestemte oss for å la de to "gamle" hundene stå hjemme og ta med vår lovende valp - Wanta av Svebø. Stort sett er alle tre med på alt av turer - men all den tid vi skal beholde Wanta selv som et ledd i en naturlig overlapping med de "gamle" hundene er det selvsagt viktig at vi bruker mye tid alene med henne også. Det er fort gjort at de blir annonyme "villdyr" som bare løper i baken på moren hele tiden.

Dyrkjøpt årevis erfaring gir lærdom
Personlig sier jeg at hundefolk på generell basis er for lite flinke til å gi hundene sine den mengden med fysisk trening de faktisk trenger. Det foregår ofte i skippertak fremfor arrangement hva enn det skal være. Dette er selvsagt ikke bra.

Å gi en valp tilstrekkelig fysisk trening er langt fra vanskelig - men det skal foregå i moderate mengder og med varierte aktiviteter. Den beste treningen de kan få er i utgangspunktet all løsslipp i skog og mark hvor de får utfolde seg mest mulig. Dette gjør vi stort sett hver dag.
En valp kjenner ingen begrensninger - og jeg har mang en gang fått telefoner fra eiere som ikke bare har overdrevet "mosjonen" - men forteller om at valpen før turen er over har lagt seg ned mange ganger. Da har du enten gått altfor langt eller altfor hardt. All aktivitet skal modereres til sunn fornuft !
Når hunden begynner å nærme seg året kan man gjerne begynne å ta den med på løpeturer - så sant underlaget ikke er av asfalt. Men før dette skal hunden ha bygget opp en naturlig kondisjon og muskulatur gjennom daglige aktiviteter. En mil er mer enn nok et par ganger i uken som et supplement til daglige turer i skog og mark.
For å være litt mer konkret; Jeg har tidligere hatt flere hunder hvor jeg har forsøkt ut forskjellig opplegg. Jeg har falt tilbake til der jeg en gang begynte... Bitt av ustillingsbasillen ble dette rettesnoren for minst en hund (Denny av Svebø, Esta av Svebø) og jeg overdrev nok trening som baserte seg på ren utstillingstrening. Det bør sies at å ligge langflat i line å trekke ikke er noen fordelaktig trening for en ung hund. Dessverre er dette ofte den eneste treningen mange hunder får som står oppstallet i kennelanlegg. I mitt tilfellet endte det med middels grad foran og bak for den ene og middels grad bak for den andre.
Andre hunder senere (Ianko, Juni) har jeg variert mer slik jeg gjorde med min første hund, Heidi. Heidi var en "maskin" av en hund som når voksen tålte alle fysiske påkjenninger på treninger og utflukter som få andre hunder ville mestret. Dette basert på gradvis oppbygging med DAGLIGE aktiviter. Hver dag med noe innhold - men variert.

Lett å balansere mellom galskap og latskap
Å balansere mellom galskap og latskap er faktisk en enkel sak. Latskap er en fast tur i nabolaget. Galskap er å legge ut på langturer med utrente eller unge hunder og/eller utsette dem for ekstreme påkjenninger under forhold vi ikke vet om de mestrer. Likevel - det kan ikke understrekes nok at vi i dag er for lite flinke til å gi hundene våre tilstrekkelig mengdetrening. En liten valp skal ikke røre seg mer enn den inviterer til selv. Men ved passert tannfelling og når de gror til kan aktiviteten gradvis økes. En valp som ofte får løpe fritt med andre hunder bygger en naturlig muskulatur og har alle forutsetninger til å utvikle seg riktig. Min første hund, Heidi, hadde en lekeøkt med mange andre hunder hver eneste dag de to første leveråene (17-19 hver dag).
På generell basis vil jeg ikke anbefale noen å belaste hunden av betydelig art før de er passert 2 år. Først da er den ferdig utvokst. Hverken skjelett eller indre organer er klare for dette ennå. Inntil dette bør man nytte tiden til forsiktig oppbyggende generell fysisk trening, elementær lydighet og at den introduseres for og blir kjent med de bruksområder den er tiltenkt i fremtiden.
Overdreven fysisk trening de to første årene kan i værste fall medføre at din hund også får et betydelig kortere liv fordi den blir brukt for hardt og feil før den er utvokst.

Wanta har i løpet av sine snart 8 første levemåneder fått fysisk aktivitet som baserer seg på mine gamle metoder fra min første hund samt at hun står ute det meste av døgnet. Det er i norge gjort undersøkelser på hunder som bor inne kontra de som står ute, og det viser en signifikant forskjell hvor hunder som bor ute generelt sett har betydelig sjeldnere skjelettlidelser og andre sykdommer enn hunder som bor inne (ja..blir nok som med mennesker som er for mye inne).
Til daglig har vi en fast runde i skogen som er på rundt 6 kilometer. Jeg har da med alle hundene - og de løper FRITT! I løpet av turen finner jeg gjerne en stubbe, og sitter og nyter stillheten etter en lang arbeidsdag... Noen vil sikkert lure på om jeg driter i båndtvang..tja si det...men skal en kunne oppfylle myndighetenes krav via det nye lovverket om sosiale veltilpassede hunder så betinger dette at hundene får sin frihet med daglige frislipp. Dette får de IKKE ved hele tiden å gå i bånd. En hund som også får løpe mye fritt får ikke det enorme frihetsbehovet, og man vil aldri få elementære lydighetsproblemer. Dette gjør også all psykisk trening mye lettere.

Jeg som mange andre oppdrettere rundt i det ganske land har investert i en ATV (4 hjuling). Jeg kjøpte min etter kreftoperasjonen i 2005 - og var min eneste mulighet for å komme på tur med de to voksne hundene. I senere tid har også Wanta vært med på kortere turer. En får variert tempo - og gitt den mengden hunden trenger når det gjelder friløping på distanser. Jeg har hele tiden siden Wanta var 6 mnd begrenset turen til 4-5 km. En skal aldri kjøre fortere enn at DU må henge etter det svakeste ledd. Det er ikke vanskelig å overdrive - og i verste fall sprenge hunden. En valp følger flokken sin - og løper faktisk for livet selvom det virker som den har det gøy. Det tar tid å lære de å roe seg ned - finne middeltempoet - og ikke bruke opp kreftene.
I dag så kjørte vi med svigerforeldre, barn og Wanta på to scootere til fjells. Løypen er på skogsbilvei og begynner på ca 80 m.o.h. og ender på 900 m.o.h. Totalt er det 4 km til toppen, og det sier seg selv at veien som er slakk i starten blir ganske bratt etter hvert. Når vi kom til toppen kjørte vi ytterligere 1 km lengre inn med da i mer flatt og variert terreng. Wanta løp hele tiden etter, og viser allerede at de daglige treningene har gjort henne rustet til dette. Et par stopp underveis slik at hun kunne sitte på et stykke og hvile litt hørte også med. Når vi kom til toppen, hadde stoppet og funnet frem termosen med kaffe var Wanta allerede godt i gang med å leke med ungene som skled på ski og gravde snøhule. Hunden var ikke sliten - men hadde fått en dose ekstremtrening under forsvarlige former. Leken etterpå komplementerer løpingen og de løser opp.

Turen hjem løp hun også - men halveis nede tok vi henne på sleden siden det var blitt så isete (temperaturen hadde steget til plussgrader) den tiden vi hadde vært på fjellet. Fornøyde og tilfredsstilte folk og hund fikk mersmak i massevis: Snart blir det tur til Gravdal (hytta på fjellet).

Under kan du se flere bilder av Wanta (klikk på et av bildene for å starte lysbildefremvisning):